hits

Tusen takk (for meg).

Etter åtte år med blogg, kjenner eg at det er på tide å "legge opp". Eg klarar ikkje å oppdatere slik eg ynskjer då kvardagen går i eitt med barn og jobb. 

Eg starta opp blogginga då eg var sjuk i 2010, og det blei etterkvart ein terapi for meg å skrive om spiseforstyrrelsen og vegen tilbake til eit friskt liv. Gjennom åra har eg fått mange nye bekjentskap, og ikkje minst fekk eg moglegheita til å skrive boka: "Spring for livet". Eg har halde mange foredrag og kjenner eg har klart å hjelpe nokre sjeler der ute med gode råd. Det gjer meg svært takknemleg.

Sjølv om eg no legg opp blogginga vil bloggen og alle innlegga være tilgjengeleg. Er du sjuk og slit med kropp og mat anbefaler eg å lese innlegga som er skrivne frå 2010 til 2014. Det er innlegg etter det også, men etter at eg blei frisk har bloggen endra seg meir og meir til å bli familier og treningsinspirert. 

Eg er tilgjengeleg på mail om du skulle ynskje å sende meg ein mail på kriroset@gmail.com. Ikkje nøl med å ta kontakt viss du ynskjer det.

Fokuset har endra seg drastisk frå då eg starta å blogge. I dag er det Noah (3,5år) og Erle(1,5år) som er det viktigaste, og sjølvsagt kjærligheten og jobben. Det blir mykje skriving om dagen då eg er redaktør for to sportsmagasin ( SKIsport og Friidrett) og skriv vekentlege treningssaker til Dagbladet. Eg har difor ikkje ork til å sette meg ned med bloggen og gje dokke ordentlege innlegg.

Tusen hjarteleg takk for alle dokke lesarar som har fulgt meg.

P.S
Eg legg ut alle type hendingar som for eksempel foredrag og løpekurs på Facebook. Der finst eg med navnet SpringerinneKristinRoset.
Snapchat: Springerinne og Instagram: #Springerinne.

Springerinneklem

Vurderer løpekurs i juni - ynskjer svar på om det er interessant


Frå dagens løpeøkt på Stampesletta-lenge sidan sist piggskoøkt.....Blir nok vondt i leggane i morgon:)

Eg la opp til løpekurs på sjølvaste himmelspretten i mai, og det lukkast ikkje ( forståeleg nok). Med tre påmeldingar syntes eg det var litt for lite til å arrangere. No har eg fått fleire interessentar, men med barn 70% av tida må eg rett og slett bruke dei dagane eg har fri. Torsdag 21. juni er den neste datoen eg kan arrangere løpekurs. 

Eg ynskjer minimum 5 stykk og maksimum 8 stykk for å arrangere. Send meg ein mail på kriroset@gmail.com eller på Messenger viss dette er interessant. 

 

Eg ser for meg frå klokka 18.00-19.30 + med oppmøte på Cirkle K Strandtorget / Lillehammer. Herifrå varmar vi opp langs Mosodden. Prisen per stykk er 800,- og då inkluderar det filming og individuelle tilbakemeldingar i etterkant. 

 

Springerinneklem

 

Om tida som beinskjør og tida etterpå

Fekk følgjande spørsmål for ei lita stund sidan:
Jeg lurer på om du kan skrive litt om den gangen du fikk bekkenbrudd? Hva gjorde du i perioden fra du fikk bruddet, til du var tilbake til normal treningshverdag igjen? Og hvor lang var denne perioden?

Eg fekk påvist beinskjørhet allereie då eg var 20 år. Eit par år etter det begynte brudda. Først eit par hendingar med ribb-beinsbrudd, og til slutt eit alvorleg bekkenbrudd. Grunnen til at sistevnte blei såpass alvorleg var rett og slett fordi eg trudde dette var skiveproplaps og fekk hjelp hos ein kiropraktor som gav meg fleire behandlingar med knekking. Dette gjorde bruddet ennå større enn det trengde å bli, noko MR viste tydeleg.
Dette blei vel eigentleg min slutt på idrettskarriera, då eg klarte det store stykke å få bulimi. Dvs at spiseforstyrrelsen eg trudde eg hadde blitt kvitt blomstra opp att som rakkaren. Eg takla rett og slett ikkje det å måtte være i ro over lengre tid.

For min del var det vondt å stå og gå. I det heile tatt å bevege seg. Det enda med ein del ligging og gråting. Etterkvart begynte eg å symje; ikkje bryst, men krål. Så kunne eg gå turar, og etter nokre månadar løpe rolig. Men eg kjende etter smerten heile tida og var kjemperedd for å gjere vondt verre. 

Du har sannsynlegvis ikkje eit så alvorleg brudd sidan MR "berre" antydar eit brudd, så eg trur ikkje du treng være redd for å måtte være borte frå trening så altfor lenge. Men det er viktig at du får dette oppklart så raskt som mogleg. Innan den tid ville eg svømt krål, trent lett styrke utan smerter, gå turar uten smerter og sykle utan smerter. Løping er ikkje det beste for eit sårbart bekken, så vent med det til du veit diagnosen 100% sikkert.

 

Håpar dette var til litt hjelp.

Springerinneklem

Nokre tankar

Etter ein litt tøff vinter er det godt å få sol og sommar på kroppen, løpe i mindre klær, sleppe å pakke inn ungane i ull og tjukk vinterdress og gjere det eg likar best jobbmessig: å skrive og ta bilder. 

Det har som sagt ikkje vore den enklaste vinteren og det har gått utover treninga. Ikkje det at det betyr så himla mykje i den store samanheng, men vi veit alle at det å gje slepp på noko som gjev overskudd og glede reint personleg ikkje er det kjekkaste over lengre tid. Du blir litt uttafor.
 


Heldigvis kjennes ting mykje betre no og livet smiler igjen. Barna har funne seg til rette i "mammahuset/ leiligheta", eg har ein jobb som er fantastisk moro og løpinga går i rett retning. Ja, eg har faktisk hatt to kjekke økter på løpebana. Derav bilde....


Det å trene i dag samanlikna med dei åra eg var sjuk er vidt forskjellig. Har eg ikkje lyst, eller er totalt umotivert lar eg være og bruker heller tida på andre ting. Før var ikkje den tanken tilstades ein gong. Då gjekk alt på autopilot med to økter for dag. Samma kor kjei eller sliten eg var. Ut skulle eg. Dette er ikkje aktuelt lengre. Eg får ingenting att av ei trening kor eg pressar meg ut mot min eigen vilje. I tillegg begynner kroppen å bli eldre og tåler ikkje det samme tempoet som før. Iallfall ikkje med all arbeidsmengda, og to småttisar. 
 


Det er difor så kjekt å kjenne at kroppen fungerer på dei øktene eg gjennomfører. Det gjev ein god motivasjon vidare og til neste økt. Så eit lite tips frå meg; Ikkje press deg ut viss du er frykteleg sliten og totalt umotivert. Vent
heller til dagen etter- det er trass alt berre snakk om nokre få timar, og kanskje ein heilt anna dagsform.

I går hadde eg ei morsom (og hard) økt på bana. Eg løpte 6x400 meter med 1 minutts pause etter ei god og lang oppvarming. I dag tek eg fri sidan eg kjenner at beina treng det, og fordi eg har himla mykje arbeid å gjennomføre. Og det beste av alt; det dårlege samvitet for å sitje på ræva er fullstendig fråværande.

Ha ein fin tysdag:)

Springerinneklem

Frå å være redd til skjemme ut heile laget til å sette etapperekord

Eg starta på eit innlegg kvelden før Holmenkollstafetten, altså på sist fredag. Men det kom aldri ut. Litt på grunn av barn som hoppa rundt meg, og litt på grunn av at eg ikkje heilt følte for å seie at eg skulle delta....i tilfelle det gjekk i dass.
Eg var spent og småredd. No skulle eg løpe 1860 meter for elitelaget til Lillehammer. Sportslig leder sa at vi kunne kanskje klare topp 5, og då fekk eg litt hetta. Kva om eg dreit ut heile laget. Mista fleire plassar, og sekund. Spaserturen til Besserud var derfor ein tanke nervepirrande.

Det er lenge sidan eg har løpt for eit lag i HK. Eg trur eg må nesten 10 år tilbake i tid. Det betyr ei rusten dame med både stafettpinne i handa, og det å gje full guffe for fleire enn seg sjølv.

Jentene var gira. Nokre hadde aldri sprunge HK, medan andre hadde god erfaring. Vi var fast bestemte på å gje alt, uansett kor vondt det skulle gjere. Ein flott gjeng.

Stafetten var i gang, eg hadde endeleg kome meg fram til vekslinga etter x antal kilometer med gåing og småjogging ( er langt frå Bislett stadion til Besserud gitt). Sekken blei lagt i vekslingsfeltet der eg slutta, men telefonen følte eg for å ha med meg. På toppen av Besserud venta det slitne løparar som hadde gjennomført ein lang motbakke. Heidi Weng kom først, så kom Karoline Bjerkeli Grøvdal og nokre til. Eg visste at vi ikkje var topp fem på dette tidspunktet, men eg fekk pinnen som nummer sju. Eg gaula slik eg pleier på Hanne som hadde gjort ein formidabel innsats og tok pinnen som om det var det kjæraste eg hadde. No var det berre å gønne på - nedover.

Skjermbilde frå vekslinga mellom Hanne Mjøen Maridal og meg på toppen av Besserud. ( TV2 Sportskanalen)

For åttande etappe er bratt nedover med ei avslutning på flata. Eg visste overhode ikkje korleis beina og pusten skulle reagere på denne formen for løping, men å slappe av i steget var ikkje aktuelt. Her var det berre å kjøre på for full mugge. Eg såg to ryggar eit stykke framfor meg, og tenkte at eg iallfall ikkje skal gje dei fleire meter enn nødvendig, og skulle ikkje ble teken att av nokon bak. Pulsen auka ( ja sjølv i nedoverbakkar) og eg såg at jentene framfor meg ikkje var fullt så langt vekke lengre. Opp i alt fokuset kjende eg at telefonen i tightsen begynte å bevege seg. Eg kjende etter, og merka at den var på veg til asfalten. Eg fekk hetta for andre gang, og tok den ut i fart og tvihelt like mykje på den som stafettpinnen. Begge hendene stramma seg med andre ord temmeleg hardt rundt to betydningsfulle gjenstandar.

Metrane nedover gjekk raskt unna, og brått hadde eg teke att to jenter. Dette gav meirsmak sjølv om beina kjentes litt stive. På slutten av av utforkøyringa såg eg ei til. Eg bestemte meg for å knalle til alt eg kunne slik at eg kunne veksle som nummer fire. Det gjekk i boks, og makan til deilig følelse. Eg hadde iallfall ikkje drete meg ut. Det var trass alt det viktigaste.

Bussen gjekk heimover med tre lag. Elite damer som fekk 6. plass til slutt i eliten, og ein ordentleg opptur frå fjoråret som sa 9.plass, herrane blei nummer 14 og slapp nedrykk og juniorgutta løpte inn til ein sterk 4.plass. Middagen smakte med andre ord svært godt på Nebbenes.

Undervegs på turen fekk eg vite at eg hadde satt etapperekord med et sekund på den åttande etappen. Tida blei 4.52 på 1860 meter og eg kunne nesten ikkje tru mine eigne øyrer. Det var ufatteleg moro, og eg må innrømme som snart 40 åring at det motiverar å halde fram med å trene når ein faktisk klarar å halde litt fart i kroppen fortsatt. 

Det viktigaste er likevel å kunne være med å bidra til min "andre heimklubb". Gloppen FIL vil jo alltid være den første, men når eg har funne byen og heimstaden i mitt hjerte er det klart at det kjennes godt ut å kunne være ein bidragsytar i verdens største stafett.
 

Takk til heile laget for ein kjekk løpedag:)

 

Springerinneklem som faktisk ikkje har kjent på stølhet etter løpinga....nesten litt rart.:)

Kvifor hatar eg denne setninga fortsatt?

Det irriterer meg, at eg fortsatt reagerer på orda: "- Du ser godt ut Kristin".

Uff, dette har hengt med meg i alle år, og sjølv om eg på langt nær ikkje reagerer så negativt på det som i dei gamle sjuke dagar, må eg innrømme at eg ikkje likar denne setninga noko særleg. Eg får rett og slett ein følelse av at no er eg "rund og god".

Joda, eg veit at orda ikkje betyr det, men likevel...

Isj...det er ikkje like lett å bære på ei tøff historie som spiseforstyrra. Sjølv om eg kjenner meg frisk, bærer eg på tankar, og reagerer viss eg høyrer gamle setningar som fekk meg til å gråte og ete mindre. Handlingar som rett og slett gjorde livet til eit mareritt, og som nesten heldt på å knekke meg fullstendig.

Det er difor ein grunn til at eg aldri bruker denne setninga til nokon, uansett om vedkomande er heilt normal eller ei. Eg kjenner meg ikkje komfortabel sjølv med å motta det, og då vil eg heller ikkje uttrykke det til andre.

No er eg ærleg, og det kan hende dokke lesarar tenkjer at eg er altfor sensibel og rar, men eg trur likevel eg snakkar for mange eks spiseforstyrra. At det er enkelte ting du aldri blir kvitt opp i denne kompliserte hjernen. 

Vel, dette var eit hjertesukk som eg kanskje burde halde for meg sjølv, men av og til må eg berre "lufte" tankane. Kanskje nokon av dokke lesarar har kjent på det same?

Springerinneklem

 

 

Dette MÅ prøvast!

Det er ikkje så ofte eg får anledning til å legge ned ekstra tid til kokkelering, men når ein først får moglegheita er det utruleg kjekt å prøve noko anna enn det vanlege. Her er fredagen og laurdagens middag.

FREDAGSMIDDAG:
HAMBURGER MED BLÅMUGGOST OG SØTPOTETER


Mitt forhold til hamburger har vel ikkje vore det beste opp gjennom åra. Eg har rett og slett tenkt:
-Nei,det kan du drite i at eg skal ete. Det er uaktuelt, same kva. 
Eg er vel litt der ennå, - at ikkje Maceren er førstevalget, men eg diggar likevel ein god burger. Spesielt ein skikkeleg heimelaga ein, med godt tilbehør. Denne er ein slik eg likar; laga frå botnen av med litt sunt tilbehør.:)

LAURDAGSMIDDAG:
SENNEPSMARINERT LAMMECARRE MED PASTINAKKPURE

Lammecarre kjøpt på THV.Holtlien, Lillehammer.

Steik raskt på panna, deretter sennepsmarinerar du kjøtet og til slutt set du det i ovnen på 125 grader. Kjøtet har ein kjernetemperatur på 54 grader.

Grønsaker som ventar på å bli tilberedd.

Ferdig, og klar til å ete:)


Heilt nydeleg:)

Ha ein flott laurdagskveld kjære lesarar.

Springerinneklem

Mmmm, dette kan eg anbefale!

Det er ikkje så ofte eg får anledning til å legge ned ekstra tid til kokkelering, men når ein først får moglegheita er det utruleg kjekt å prøve noko anna enn det vanlege. Her fredagen og laurdagens middag.

FREDAGSMIDDAG:
HAMBURGER MED BLÅMUGGOST OG SØTPOTETER


Mitt forhold til hamburger har vel ikkje vore det beste opp gjennom åra. Eg har rett og slett tenkt:
-Nei,det kan du drite i at eg skal ete. Det er uaktuelt, same kva. 
Eg er vel litt der ennå, - at ikkje Maceren er førstevalget, men eg diggar likevel ein god burger. Spesielt ein skikkeleg heimelaga ein, med godt tilbehør. Denne er ein slik eg likar; laga frå botnen av med litt sunt tilbehør.:)

 

LAURDAGSMIDDAG:
SENNEPSMARINERT LAMMECARRE MED PASTINAKKPURE

Lammecarre kjøpt på THV.Holtlien, Lillehammer.

Steik raskt på panna, deretter sennepsmarinerar du kjøtet og til slutt set du det i ovnen på 125 grader. Kjøtet har ein kjernetemperatur på 54 grader.

Grønsaker som ventar på å bli tilberedd.

 

Ferdig, og klar til å ete:)


Heilt nydeleg:)

Ha ein flott laurdagskveld kjære lesarar.

Springerinneklem

Ein stad eg kan anbefale

Forrige helg var eg på ein plass eg aldri hatt høyrt om før, men som ein kollega tipsa meg om: Skidestinasjonen Idre Fjall, 4 timar frå Lillehammer, rett øst for Røros på andre sida av grensa, altså i Sverige.

Oppdraget var for magasinet SKIsport som er gått i trykk. og kjem ut om ei veke. Vi budde på Pernilla Wiberg Hotel, stod på ski, gjekk på ski og åt nydeleg mat. Idre er ikkje ein stor plass akkurat, men har fantastiske alpint og langrenns moglegheiter. 

Mat må til. Her frå Utsikten restaurant på toppen av bakken.

Greitt med skilting:)

Nydeleg alpintføre.

Reinsdyr på Pernilla Wiberg Hotel.


Idre Fjall kan tilby 40 nedfartar, og i botnen av bakkane kan du gå langrenn rundt heile fjellet. Utruleg flott:)

Sjekk ut denne linken. Idre Fjall kan nemleg by på den første snøen, allereie midten av oktober og i sommar er det ypparlege sykkelforhold og ikkje minst turmoglegheiter....

Springerinneklem

Kaos

Noah (3,5 år)klokka 21.00 ( langt på overtid): 
-Mamma, jeg vil ikke sove i senga. Jeg er ikke trøtt. Mamma, kan jeg få saft. Mamma, Erle gråter. Mamma, jeg er sulten.


Bomba....

Livet som "åleinemamma" i mammahuset er nytt og ukjent. Heilt sidan 1. mars kan eg telje 2 netter i senga - resten ei veksling mellom sofa, senga til Noah, golvet, i stova, sofa, senga mi og sofa igjen. Og ja, det har som oftast enda i sofaen som er nokre meter frå soverommet.

Ingenting gale med "mammahuset" sådan. Dei 55 kvm. er koselege, og har det ein treng. Det er berre det at barna som er litt over 1 og 3 år, merkar endringa frå det å bu i eit stort hus med alle dei nære rundt seg og lite lyd når natta kjem til eit lite krypinn der alle nye lydar gjer seg gjeldande i små barneøyrer. Og mor- ho har grått sine fortvila tårer fleire gonger. 

Vel, hula vi bur i blir fort rotete. Kjøkken og stue ser ut som eit bomberom med leikar og pølse i lompe både her og der. Ikkje optimalt for ei mamma som eigentleg likar å ha ting i orden, og ikkje minst likar å ha det reint rundt seg. Det første er eg i ferd med å venne meg til. At heile "leikekassa"( som eg var så smart å kjøpe på Skeidar- som skulle samle rotet) blir tømt på golvet klokka 0530 på morgonen og ikkje blir teken i bruk att før 2100. Men når eg finn matrestar bak TV en, under TV en, oppi sofaen, inne på doen...ja då kjem fortvilelsen.

Så var det disse tenna då. Halve kjeften til minstejenta er gommar. Det betyr mange tenner som vil ut og fram. Det er heilt sikkert vondt. Ikkje hugsar eg, men etter den høge skriken til Erle og dømme kan det ikkje være behageleg. Og ho veit å seie frå. Ja,så ille at Noah held seg for øyra når alarmen set i gong. Og eg har prøvd alt; kos, vugging, melk (sjølv om ho sikkert ikkje er svolten), smøring av eit middel eg fann på apoteket og sist stikkpille. Eg likar ikkje å bruke paracet for noko slikt, men eg kan vel berre innrømme at det funka....Isj...


Hm.....pølse, saft, våtserviettar, tv kontroll...

Eg jobbar heimaifrå; det betyr at alt arbeid må være ferdig til 15.00 og  viss eg vil trene ( som eg sjølvsagt vil) må også det være ferdig til same tid. Det betyr igjen prioritering. Jobben kjem først...og treninga må vike. Det er ikkje det kulaste, men eg har ikkje noko anna valg. Difor blir dei vesle øktene eg får eit hardkjør. Intervall tre gongar i veka. Ferdig.

Heldigvis er barna glade og fornøgde i våken tilstand. Dei leikar fint saman, er svært glade i kvarandre. Noah fortel meg klart og tydeleg at eg må kose Erle når ho skrik. Han rett og slett hatar å høyre ulydane frå veslesysta. Å være i barnehagen elskar dei, være ute er toppen av alt, og når mor er så gjestfri at ho serverer både chips og sjokolade er dei i himmelen. Ja, for eg innrømmer at eg rett og slett gir litt eksta godis viss eg føler at det er på tide å dusje denne kroppen,- og iallfall viss eg skal vaske håret. Då er det berre å gønne på med sukker, og dei held munn ei lista stund. 

 


Godt å ha mor og mormor på besøk nokre dagar...

Nei, no er det fullt rabalder her, - for storebror er nemleg litt for glad i å vise kven Spiderman er framfor veslesøster....

God søndagskveld.

"Mammasukk" frå Springerinne 

 

God påske

Ynskjer alle mine lesarar god påske. Det har ikkje vore den hyppigaste oppdateringa her inne, men det har sine naturlege grunnar etter mykje endringar i livet siste tida. Det har vore hektisk på fleire områder, og med ny jobb opp i alt, har bloggskrivinga måtte lide - dessverre.

Eg reiser heim til Sandane i påska. Der blir det familietid, og eit spennande portrettmøte til komande Friidrettsmagasin. Berre å glede seg. Det gjer iallfall eg.:)

God påske, og nyt det flotte været.

Springerinneklem

 

LØPEKURS på Lillehammer

Det er lite som minner om vår og løping på Lillehammer no. Som de ser på bildene under er det høge snøkantar som garantert vil ligge langt ut i april, og kanskje til og med begynnelsen av mai. Kven veit. Uansett, satsar eg på at det er bart til torsdag den 10. mai, for då ser eg for meg å halde løpekurs. 

Det er vakkert å løpe i slike forhold også, men det er litt enklare å øve på teknikk når underlaget er trygt og sikkert. Når eg spring i dag brukar eg løpesko med pigg. Då slepp eg å spenne meg i skuldrar og bein, i redsel for å falle. Bildene blei tekne i går på ein rolig 10 kilometers runde. Vakkert, ikkje for kaldt og med mykje frisk luft.

Løpekurset passar for alle. Vi begynner med rolig oppvarming i ca. 10- 15 minutt. Deretter går vi gjennom ein rekke øvelsar der eg filmer kvar enkelt. Denne gongen satsar eg på å ta heile kurset på ein kveld. Sidan eg er åleine mamma store deler av tida er det ikkje så lett å få til to kjappe kveldar på rappen. Eg har difor sett ned prisen noko, men dokke vil få like mykje ut av kurset som over to kveldar.

Maksimum antal deltakarar er 8 stykk. Eg kunne sikkert hatt fleire, men for å unngå for mykje "dautid" passar 8 bra. Minimum for å arrangere kurset er 4 stykk. 

Påmeldingsfristen er 1.mai, så lenge att å tenkje seg om på ennå. 

Send ein mail til kriroset@gmail.com eller meld deg på via Facebook.


Løpeselfie:)

Eg gler meg til vår, og bare vegar. Det skal bli herleg:)

Springerinneklem

 

 

Skirenn, flytting og ny jobb

Det har vore stille her den siste tida. Har rett og slett gått i eitt, og har måtte prioritere timane og dagane.

I går gjekk eg skirenn, HalvBirken. Meldte meg på to dagar før, då eg såg at eg fekk nokre timar fri frå heim og barn. Det var eit flott renn, og eg blei faktisk nummer to i klassa mi, og 11 totalt av alle damene. Det var moro.
 


Evigunge far fulgte meg til start, og ladar opp til Birken neste helg...

Ellers går det i mykje jobbing og barn. Har blitt redaktør for magasinet Friidrett i tillegg til SKIsport og jobb i Dagbladet, så det er nok å gjere når barna er i barnehagen. I tillegg har eg flytta på andre sida av Lillehammer ( Søre Ål) og har brukt ein del timar på å kome i orden. No er huset solgt, og flyttinga til min nye leilighet over. Det kjennes godt å være på plass og kunne legge seg i ordna forhold. 

Treninga går greitt, men det blir ikkje så mykje som eg skulle ynskje. Dagane er rett og slett for korte til daglege økter, men sann er det ein periode. Set desto meir pris på kvart friminutt eg får:)

Mine to øyensteinar i fri leik:)

Springerinneklem

Ei tøff veke som forhåpentlegvis avsluttast bra

Det har vore og er fortsatt sjukdom i hus. Både Erle, Noah og eg har lege strake ut med omgangssjuke. Noko møkk for å sei det mildt. 
Eg er påmeld på Hafjell Skimarathon på søndag. Det spøker litt, men håpar eg kjem meg så pass til rette at eg får stilt opp. Var eigentleg påmeld til den lengste distansen, men har fått bytta til den halve og det i fristil. Blir spennande. Du kan lese meir om Hafjell Skimarathon her. Trur det er eit flott renn. Iallfall er omgjevnadane nydelege der oppe.

 

Ellers holder eg på med siste innspurt av utgåve 2 av Skisport. Det går i trykk neste veke, så tastaturet blir tatt godt i bruk desse dagane for å sei det mildt. Har du foresten sjekka nettsida til Skisport.no? Då er det på tide. Trykk på DENNE linken.

Ynskjer dåkke ein fin fredagskveld.

Springerinneklem

 

 

 

 

 

Slik får du maks ut av skiøkta

Vi møter langløper Torgeir Skare Thygesen på Birkebeiner Skistadion. Han har nettopp avsluttet en lengre treningsøkt, og ser fram mot neste renn i Visma Ski Classics serien, Jizerska Padesatka ( der han blei nummer 23....)Thygesen er for tiden sin egen trener, men etter flere år som skiløper på heltid vet han hva som trengs for å øke kapasiteten. Intervall er en stor del av treningsinnholdet.


Foto: Kristin Roset

Progresjon
-Er du nybegynner når det kommer til intervall på ski er det viktig med progresjon i starten, begynn gjerne med en intervalløkt per uke de første ukene. Etter tre - fire uker kan du øke til to ganger per uke, forteller Thygesen som opprinnelig er fra Odda i Hardanger. Han foreslår 4x4 minutter med to minutters pause som en fin økt å starte med. Hold igjen på de første dragene, så du orker å gjennomføre heie økta med kvalitet. Tenk at du skal holde samme farten på det siste draget, som det første. 

-Om du skal gå klassisk intervall er det aller viktigste at du smører godt feste på skia, dette er mye viktigere enn god glid, om du skal få bra kvalitet på økta. Går du å små glipper kommer melkesyra mye fortere. Staker du, slipper du å tenke på dette, sier han.

Ikke glem farten
Thygesen har inntrykk av at mange oppsøker motbakker når de skal gjennomføre hardøkter. Dette er selvsagt gode økter å legge i banken, men det er viktig å ikke glemme at hardøkter i lettere terreng også er god trening. Her får både høy puls, og høy fart.

-Enkelt forklart er intervall/hardøkter i motbakke veldig bra om en skal trene hjerte (puls), men intervaller i lett til småkupert terreng kan være vel så bra, da du får både den muskulære treningen, samtidig som du får høy puls. Selvfølgelig er variasjon viktig, så gjennomfør gjerne hardøkten annenhver gang i motbakke og lett terreng, anbefaler han.

Tren i det terrenget du skal konkurrere i
28 åringen kjenner de fleste turrennene både i inn og utland, og mener du bør trene mest mulig spesifikt i det du skal bli god på. I Marcialonga for eksempel, går største delen av rennet i lett terreng, der den siste berykta bakken er kun en liten brøkdel av rennet.

-For en mosjonist som vil gå fortest mulig fra start til mål, er tipset mitt å trene mange intervaller i lettere terreng. For eksempel 6x4 minutter i sone fire, med to minutter aktiv pause. Eventuelt: 45-60 minutter distanse uten pause i sone tre. I denne økta holder det med 10 minutter oppvarming og 10 minutter nedtrapping. Da får du ei relativt kort og effektiv økt, i en travel hverdag, sier langløperen.

Om Torgeir Skare Thygesen
Alder: 28 år 
Fra: Skare i Odda kommune. 
Bor: Lillehammer 
Studerer: Idrettsvitenskap 
Går for: Team Oslosportslager / Rustad IL
Satser på: Langløp og Visma Ski Classics. 
Meritter: 2. plass La Sgambeda 2017 (gul ledertrøye i Visma Ski Classics), 6. plass NM 50 km fri Gålå, 6. plass NM sprint fri Lillehammer, 6. plass Nasjonal åpning Beitostølen 15 km fri.

 

Unngå for lange intervalldrag
Frode Estil, tidligere langrennsløper i verdenstoppen over flere år, jobber i dag som idrettsfaglig leder og skitrener ved Meråker videregående skole. Han går fortsatt mye på ski, og observerer til stadighet hvordan mosjonistene angriper intervalltreningen.

-Mange trener for hardt, og kjører på med altfor lange intervalldrag. Jeg er tilhenger av stor fart kroppen og kortere drag. Fokuser på å gå teknisk bra, og varier terrenget, forteller Estil.

Staking
Staking har blitt en del av utviklingen, særlig i turrenn. På spørsmål om hvordan vi bør angripe stakeintervaller, sier Estil.

-Hvis en planlegger å fortrinnsvis stake i noen løp, er det selvsagt smart å også kjøre rene stakeintervaller. En passe økt kan for eksempel være 4-5 x 3-5 minutter. Jeg vil likevel påpeke viktigheten av å variere stilartene. Her tror jeg mosjonisten har noe å hente. Velg for eksempel skøyting når føret er isete og skarpt, og gå klassisk når det er fint tørrføre. Da sikrer man optimalt utbytte på hver økt, forteller han.

Frode Estil om vår og intervalltrening
-For mosjonisten kan like gjerne våren brukes til å stille i ulike løp, fremfor å begynne med systematisk intervall. Det kan være greit å spare de gode intervalløktene til høsten. En må også passe på at man ikke starter løpesesongen alt for brått. Da kan en pådra seg unødige belastningsskader som kan være seige å bli kvitt, sier Estil.

Om Frode Estil
Alder
: 45 år
Fra: Lierne, Nord-Trøndelag
Bor: Meråker
Jobber som: Idrettsfaglig leder ved Meråker videregående skole, og er trener.
Meritter: VM sølv 50 km klassisk 2007, OL sølv på 2x15 km jaktstart 2006, VM gull 50 km klassisk 2005, VM bronse på 2x15 km jaktstart 2005, VM gull 4x 10 km stafett 2005, VM bronse 30 km 2003, VM bronse 15 km 2003, VM gull 4x10 km stafett 2003, OL sølv, 15 km klassisk 2002, OL gull 4x10 km stafett 2002, OL gull jaktstart 2002 ( delt med Thomas Alsgaard), VM sølv 30km klassisk 2001, VM gull 4x 10 km stafett 2001.

 

Spansk skieventyr

Vi er på 1850 meters høgde. Det er snø, minusgrader, preparerte løyper, startnummer, konkurransenervar....Vi er i Spania, nærare sagt i Vielha i Pyrineeane, på grensa til Frankrike og ikkje langt frå Andorra. 

Ja det er fullt muleg å gå på ski, - og skirenn i Spania. Køyrer du 5 timar frå Barcelona har du høge fjell på alle kantar, - og preparerte skiløyper. Både for langrenn og alpint. Saman med reiseselskapet PWT Travel fekk eg oppleve Spania sin vinter på sitt beste.

Turrennet Marxa Beret blei arrangert for 39. gang. I år var det spanske mesterskapet innlagt i rennet, og dama måtte sjølvsagt delta:) hehe..Eg valde å gå 21 kilometer, og ikkje den lengste distansen på 42 km då eg var skeptisk til den tynne lufta. Kanskje litt pysete, men eg var glad for valget undervegs. Pulsen gjekk fort opp for å sei det mildt. Løypa gjekk for det meste på Beret platået, men etter 10 km venta ei ganske så lang utforkøyring. Då vi var i botnen gjekk det straka vegen oppover mot mål. Då fekk eg testa både skimuskulaturen, utholdenheten og viljen. 

Det enda veldig bra. Eg blei nummer to i kvinneklassa, 48 sekund bak vinnaren ( som var dobbelt så ung som meg....hehe), og 17 totalt av alle. Litt usikker på kor mange som deltok, men rundt 300.


Landsbyen Vielha var superkoseleg, og kunne tilby tapasbarar på kvart eit hjørne. Ikkje vanskeleg å bli mett iallfall:)

Tapas...

Mmmm..

PWT Travel har mange sportsreiser i løpet av året. Eg reiste i forbindelse med Magasinet SKIsport, og skal lage ein rekke saker til neste utgåve. På denne turen var klientellet godt voksne, men det varierar frå tur til tur. Ta gjerne ein titt på nettsida deira HER. Dei har også orienteringsreiser, løpsreiser med meir. Absolutt å anbefale.

God helg!
Springerinneklem

 

Trening heime

Ein lesar spurde meg om å lage eit innlegg om trening ein kan gjere heime i stova, eller rett utanfor huset. Og akkurat dette har eg skrive for til Dagbladet, - saman med ein godt bekjent her på Lillehammer; Lizzie Tester. Ho er muskelterapeut og jobbar mykje med idrettsutøvarar. I tillegg kan ho mykje om trening. Her er nokre fine øvelsar du kan gjere heime som ei slags sirkeltrening. Sjekk gjerne ut Lizzies instagram: thehealthtrainer


Push ups på benk eller stol.

Reka:Stå på alle fire med tærne i gulvet på to kluter, armene litt bredere enn skuldrene. Skyt rumpa opp og skli føttene inn mot armene mens du holder bena rette. Skli kontrollert ut igjen til en planke.

Oppstigning på kasse/ stol etc.


Dips på stol / kasse/ bord


Utfall med hjelp av sofa / stol etc.


Beintrening ved hjelp av strikk. 


Planken


Glute bridge: Ligg på rygg med armene langs sidene, føttene i gulvet og bøy i knærne. Stram musklene i rumpa og magen og løft hoftene til kroppen danner en rett linje fra knær til skuldre. Hold i noen sekunder før du går rolig tilbake til utgangsposisjonen. Merk: Løft ved å presse med hælene ned mot bakken.

Håpar dette gir litt inspirasjon. Er det noko du lurer på, er det berre å spørje.

Det går ellers i ett her med barn, jobb og trening. Har ikkje fått gått noko skirenn etter Budorrennet 6. januar, men skal gå eit til helga. Det blir spennande. Prøver å få trent jamt og trutt, men med mykje jobb og fleire barn å ta hensyn til begrensar treningstimane seg, så eg prøver å få gjennomført gode økter når eg først er i gang.

Ynskjer dokke ein fin mandag og ei fin veke.

 

Springerinneklem

 



Video: Fra treninga mi

Nok ei veke er snart over, og helga venter. Det har vore mykje sjukdom hos Noah og Erle dei siste to vekene, men no håpar eg at dei kan få være friske ei lita stund. Uansett, det har betydd mindre tid til arbeid og trening, men desto meir snørr tørking, våkenetter og byssing.

Likevel, eg smetter inn treninga når det går. Her er to filmar frå ei styrkeøkt og ei intervalløkt med 8x1000 meter. Trykk på bildene for å sjå filmsnuttane.

God helg:)

Springerinneklem

 

Du frykter du er overtrent, men svaret kan være noe annet

Konstant stiv i lårene?

Du har kanskje følt det: Stive, ømme lår, vanskelig å få opp farten, og problem med å henge på treningskameratene. Du skjønner ikke hva det er, men frykter overtrening. Svaret kan være noe helt annet: Feiltrening.

- De fleste som kommer hit har prøvd det meste av behandlinger og har vært hos utallige leger og andre spesialister. Problemet er at selv om de har fulgt rådene om å ta det med ro, så har ingenting hjulpet. Beina er fortsatt like tunge og følelsen av melkesyre like stor. Vi kaller det «feiltrening», og slett ikke overtrening, sier fysioterapeut Yngve Sundsfjord.

Hvem som helst
Han startet opp forløperen kompetansesenteret Magnat Center på Skøyen i Oslo med Johnny Høgset i 1999. Høgseth er kjent for sin behandlingsform for feiltrente kropper, og har fått mange utøvere på glid igjen.

Nå har Sundsfjord tatt over Høgseths jobb, og kan fortelle om et problem som er stort blant mosjonister så vel som toppidrettsutøvere.

- Dette kan skje hvem som helst som trener mye på høy intensitet. Mosjonister er absolutt en del av pasientgruppa mi og den store feilen går igjen og igjen. De trener for hardt, eller for likt, på alle øktene sine. De skiller ikke på intervaller og langturer og henger seg på den beste i gruppa. Når dette har fått bygget seg opp over lengre tid vil muskulaturen til slutt si stopp og du føler deg helt utkjørt i beina, sier Sundsfjord.

 


JOBBER MED FEILTRENING: Yngve Sundsfjord har selv vært feiltrent. I dag jobber han med både idrettsutøvere og mosjonister som opplever den frustrerende tilstanden på Magnat Center, Skøyen. Foto: Privat

Utslitt muskulatur
 Kan du forklare hva forskjellen på feiltrening og overtrening er?
- Feiltrening er egentlig et negativt ladet ord, men det er den beste måten å beskrive problemet på. Utøveren eller mosjonisten har rett og slett trent for likt eller hardt i forhold til hva kroppen tåler og klarer å absorbere. Det meste av treningen har en tendens til å gå i intensitetssone 3 og 4 og dermed får ikke muskulaturen tid til å ta seg igjen. Det virker som om kroppen ikke tolererer stimuli av samme type over lang tid. Et godt eksempel er for eksempel at huden blir solbrent om du får for mye sol. Dersom du blander inn skygge og solfaktor blir du brun, sier Sundsfjord.

Det handler om at kroppen tilpasser seg stimuliet.
- Det samme bør være praksis på trening. Du bør bygge opp treningen ved å belaste flere av kroppens system, ikke bare fokusere på intervaller. Kroppen trenger variasjon for å adaptere seg, også ved utholdenhetstrening. Den blir rett og slett utslitt. Overtrening er noe helt annet. Da er du trøtt, sliten, har lite energi og føler deg ikke i form. Er du overtrent vil hvile være til hjelp. Er du feiltrent må du trene deg tilbake i form, men det må gjøres under kontrollerte forhold, sier han.

Noen mer utsatt
Er det noen treningsformer som er mer utsatte enn andre?
-Løpere, skøyteløpere, langrennsløpere, spesielt i skøyting, alpinister og syklister er typiske idretter hvor feiltrening kan oppstå. Svømmere kan også bli feiltrente, men det går på annen muskulatur enn hos løpere, sier han og fortsetter:

-Øvelser med monotone bevegelsesformer som skøyting og sykling er de mest utsatte bevegelsesformene. Dersom man belaster kroppen ensidig kan dette medføre et muskulært forsvar det vil si pakket muskulatur.

Opptrening» og tverrmassasje

Fysioterapeut Christina Sandvand Omfjord driver senteret Motorikken i Kristiansand. Hun har skrevet en fagartikkel om akkurat dette temaet sammen med Johnny Høgseth.

- Johnnys behandlingsmetode er velkjent i idrettsmiljøet, både nasjonalt og internasjonalt. Behandlingen går ut på å trene seg tilbake til den formen man var i før feiltreningen oppstod, sier Omfjord.

Slik beskrives typisk opptrening for den feiltrente:

- Sammen med utøveren setter man opp et treningsprogram over 4-6 uker der det hovedsakelig går ut på å trene korte og rolige langturer på maksimalt 45 minutter, og ta korte intervaller eller stigningsløp på rundt 80-100 meter. Dette for å stimulere og vekke til live flere muskelfibre. I tillegg kjøres det en type massasje som heter tverrmassasje, sier Omfjord.

Tverrmassasjen skal stimulere hele registeret av muskelfibre, og unngår monoton belastning over tid.

- Massasjen løsner muskelfibre og muskelbuker fra hverandre, og fra omliggende fascier. Dermed fungerer de forskjellige muskelgruppene/fibrene slik de bør; som selvstendige enheter men samtidig sammen om å gjøre arbeidet på mest mulig effektiv måte.

Ikke noe slaraffenliv
Sundsfjord har selv vært plaget av feiltrening, og vet hva denne behandlingen kan gjøre med en feiltrent kropp.

-Dersom en klarer å følge det oppsatte programmet, og får jevnlig tverrmassasje vil man oppleve stor framgang etter 4-6 uker. Og det som er så flott er at en får trene. Det er ikke snakk om å legge seg på sofaen og hvile i en måned, sier han.

Hvordan skal man forebygge feiltrening?

- Intensitetsstyring er alfa omega. En bør vite hvilke terskel man har og benytte pulsklokke på de harde øktene. Intervallene skal kjøres i ditt tempo, og ikke som «haren» i treningsgruppa. De rolige langturene skal ikke gå for fort, men i rolig og pent tempo slik at man føler seg pigg etterpå og ikke totalt ødelagt i beina.

Han minner gjerne mosjonister på at spinning og løping er treningsformer som begge belaster beina.

-Så ikke gi full gass på spinningøkta dersom du har løpeintervallen dagen etter og omvendt. Det er også lurt å variere treningsprogrammet. Ikke tren de samme øktene hver uke hele året. Variasjon er nøkkelen, både intensitetsmessig og hva du trener, sier Sundsfjord.

Han er slett ikke er arbeidsledig på dette området.

-Nå jobber jeg ikke bare med denne problemstillingen, men jeg kunne nok jobbet døgnet rundt med feiltrente utøvere. Det er utrolig mange som går i samme fella.

Tegn på feiltrening:

- Muskulaturen «stivner» unaturlig fort både på trening og i konkurranse (melkesyren kommer raskere).

- Når «stivheten» først er kommet, forsvinner den ikke selv om farten / belastningen reduseres.

- Gjennomføringen av den daglige treningen varierer unaturlig mye. Der en dag kjennes veldig lett, kjennes neste dag tung.

- Du merker det selv, og får også tilbakemelding av trener og andre at teknikken er dårligere enn tidligere (dårligere motorisk kontroll).

- Det tar lengre tid å ta seg inn seg etter trening eller konkurranse, og selv etter kortere eller lengre tid med mindre trening og mer hvile er symptomene fortsatt til stede ved belastning.

- Tøyning av den påvirkede muskulaturen har ingen effekt.

Typiske feil som kan føre til feiltrening:

- Den treningen som skal være rolig, går for fort eller altfor fort (du belaster stort sett det samme systemet).

- For liten variasjon i intensiteten på de ulike øktene. Det betyr at den rolige treningen ligner en hard økt i intensitet og mengden trening med lav intensitet blir dermed liten.

- Mye av den treningen som skal være rundt anaerob terskel 2 (AT) går for fort og de harde øktene kommer for tett på hverandre.

- De lange treningsøktene er ofte for lange og holder for høy intensitet (løp: over to timer, sykle: over tre til fire timer, langrenn: over to til tre timer).

- Langvarig monotont arbeid er en gjenganger og fremstår som en negativ faktor.

- Treningen er usystematisk og lite strukturert. Det fører til at kontrollen på treningsmengden og belastningen blir dårlig.

- Det trenes med for mye med høy intensitet på et for dårlig aerobt grunnlag.

En opptreningsperiode etter Jonny Høgseths metode kan se slik ut:

Den første måneden etter undersøkelsen fulgte utøveren følgende trenings- og behandlingsopplegg:

Økt 1: Kortintervall: cirka 100 meter løp repetert fem ganger med en pause på cirka ti sekunder. Arbeidspuls: cirka 173. Han hadde en anaerob terskel svarende til cirka 185 i puls og en maksimal hjertefrekvens på 211. Dette skulle repeteres syv ganger og etter to uker økes til ti serier. Pausen etter hver femte 100 meter skulle være så lang at hjertefrekvensen kom ned i 120.

Økt 2: Rolig løpetur. Hjertefrekvens på mellom 130 og 140. Maksimalt i 45 minutter. 

Økt 3: 20 minutter rolig løp, deretter 15- 20 ganger cirka 35 meter stigningsløp. Gå tilbake samme distanse i pausen. Til slutt 15 minutter rolig løp.

Økt 4: som økt 1.

Økt 5: Rolig rulleskitur klassisk i maksimalt en time og 20 minutter. Arbeidspuls: cirka 140. Hver uke skulle også inneholde to hviledager.

- Det gjennomføres ikke langturer med løping som varer mer enn cirka 45 minutter den første tiden, blant annet for å redusere kravet til restitusjon etter treningen.

- Hastigheten på en rolig treningsøkt bør ifølge Høgset ligge i intensitetsområdet mellom 60 og 70 prosent av maksimal hjertefrekvens. Forskjellen mellom en rolig og en hard økt blir størst mulig, men gir samtidig en treningseffekt.

- Dette er en generell anbefaling, men årsakene til «feiltrening» kan være mange og behandlingsopplegget bør i mange tilfeller tilpasses av kyndig hjelp, andre medisinske årsaker vurderes før man slår seg til ro med denne diagnosen.

Slik idrettsmassasje skal være!

Eg er ikkje vant til å ta treningsfri. Det er no sann det ein gong er. Eg elskar å trene, og blir fort rastlaus viss det går nokre dagar uten fysisk aktivitet. Ikkje så rart når jobben stort sett dreiar seg om å sitje på ræva og skrive. Joda, det går i hundre når barna er heime, men når dei boltrar seg i barnehagen er det stille hos ho mor. Bortsett frå på trening då.

Vel, imorgon tidleg klokka 0800 reiser eg skivenninne og eg til Budorrennet utanfor Hamar. Der ventar 42 lange harde kilometer klokka 11 til.....eit eller anna tidspunkt. Så tenk litt ekstra på meg dei timane..hehe.. Jo det er heilt frivillig, og eg gler meg meir enn eg gruar meg, men likevel kjenner eg meir på nervane enn eg trudde på førehand. Ikkje på grunn av at det er ein konkurranse mot andre spreke skiløparar, men fordi eg veit det blir tøft siste 10-12 kilometrane. Det er første gong eg skal prøve meg på eit så langt renn, og eg er sjølvsagt redd eg skal gå tom, få ein ordentleg smell, at skia glepper og gjer meg frustrert osv...Men eg har bestemt meg for å opne pent, og ikkje bry meg om damene rundt meg. Dei får gå i sitt tempo, så får eg finne mitt.

Men tilbake til treningsfri. Det har blitt mykje trening i haust, kanskje litt for hardt til tider så låra mine er ganske så stinne av trening. Ikkje i forhold til då eg trente for fullt, men i forhold til der eg er i dag. Så i går tok eg tak, og fekk meg ein massasje time med ei utruleg dyktig dame som eg også har intervjua til Dagbladet eit par gonger. Ho heiter Lizzie Tester ( bilde under) og driv for seg sjølv her på Lillehammer. Ho fann ganske så mange knutar i både sete og i lår, og kjørte på som rakkaren. Eg håpar det skal hjelpe litt. Så det blir fri to dagar på rad no, i håp om at beina er betre i morgon. Men om eg er rastlaus. JA! Det kriblar etter ein løpetur, men dama skal halde seg i ro:) Det blir ho nok glad for etter 30 km i morgon...hehe.

Eg gjekk forøvrig til mykje massasje då eg satsa på friidrett, og prøvde ut ganske så mange forskjellige fysioterapeutar etter kor eg budde. Nokre var utruleg flinke, medan andre så vidt klappa litt på beina og skulle ha 400 kroner for 30 minutt. Det siste er eg ikkje noko fan av. Skal det være hjelp i (for min del), må behandlinga kjennes. Muskelknutar må røskast i, slik at blodsirkulasjonen kjem i gang for alvor, ellers er det lite vits etter mi meining. Dette kan eg vel sei blei gjennomført i går av Lizzie. Eg skreik nesten av smerte. hehe..

Ei dyktig dame som veit å gje idrettsmassasje: Lizzie Tester. Foto: Frå eit oppdrag eg lagde i haust.

Vel, i dag har eg ei sak ute i Dagbladet som er fin for dokke som likar å springe og er opptekne av å velge rett løpesko. Har intervjua ein lege, ein fysioterapeut og ein kar som er veldig glad i løpe ( og ikkje minst eit naturtalent innanfor løping). Løp og kjøp:)

Springerinneklem

 

Slik trener eg på vinteren

Løping, langrenn og styrke: Tre treningsformer eg diggar, og som gjev variasjon og motivasjon.

Springing: Eg elskar å springe, derfor bloggnavnet og derfor eg har drive med det sidan eg var lita jente. Gleda er faktisk minst like stor i dag som den var då eg satsa 100% på friidrettsbana, - om ikkje ennå meir. 

På vinteren varierer eg mellom å springe ute på snøen, og inne på tredemølla. Utandørs på Lillehammer betyr snø og kulde frå november til mars. Det er fem månadar med eit anna underlag, med meir kle og andre sko. I mitt tilfelle sko med pigg. Etter å ha funne dei skoa eg diggar, og som er behagelege på foten spring eg ikkje ein meter på snøen uten pigg. 
Øktene ute går roleg for seg. Det blir enten med vogna med Erle, eller åleine. Eg kler akkurat passe på meg, og legg i veg i eit komfortabelt tempo. Stoppar gjerne og knipsar eit par bilder viss eg møter på nokre fine motiv, og langar på vidare. 
Innandørs på mølla blir det som oftast intervall eller progressiv løpeøkt. Det skal iallfall være eit uhyggeleg vær ute dersom eg løper langturen inne. Det er rett og slett gørr kjedeleg etter mi meining. Eg prøver å få til to økter i veka med høgre intensitet, bortsett frå no når eg skal gå skirenn. Då kuttar eg ned til ei økt.

Langrenn: Som dokke har fått med dokke har eg fått dilla på langrenn, ja både klassisk og skøyting. Det er derimot ikkje noko "nytt" eg har begynt med sidan eg konkurrerte aktivt til eg var nesten 18 år. Langrenn gir meg kondisjon og styrke i heile kroppen. Eg går for det meste lange rolige turar, men legg gjerne inn litt høgre tempo undervegs. Og så blir det ein del skirenn framover som hevar kondisjonen ennå nokre hakk. 
Når det gjeld stilartane likar eg klassisk og skøyting like godt. Eigentleg har skøyting vore favoritten, men etter  x antal turar med klassisk siste 2 mnd. står dei temmeleg likt på favorittlista per dags dato. Eg synes uansett det er gull å kunne variere stilartane då dei belastar ulike muskelgrupper.

Styrketrening: Styrketrening er den tredje treningsforma eg legg tid i. Eg prøver å trene heile kroppen kvar gong eg er på studio ( sidan det ikkje blir meir enn 2 gonger per veke). Knebøy, markløft, utfall, overkropp,mage / rygg er øvelsar og muskelgrupper eg fokuserer på. Og eg synes styrke er veldig morsomt, spesielt når du kjenner framgang.



Vel, dette var litt om mi trening på vinteren. Eg kunne sikkert variert ennå meir, men eg føler denne kombinasjonen held meg skadefri ( ja, med nok mat i tillegg- viktig) og ikkje minst held oppe motivasjonen. Det er også ein viktig del av treninga.

Springerinneklem frå ei som gruar seg litt til skirennet på 42 kilometer komande laurdag......

Når 2017 er over...

2017 er snart over. Ja, om berre nokre timar. Det får meg til å tenkje tilbake på dei siste 365 dagane. 

Det har vore eit hektisk år, med mykje jobbing og ikkje minst mykje barn. Med to små, pluss to stebarn har det gått i eitt, mest i positiv retning. Jobbmessig har det vore jobb både i helgar og feriar, men eg er stolt over å ha arbeidd opp firmaet mitt og veit det vil gå ennå betre i 2018. Så sjølv om eg har vore stressa og frustrert til tider, synes eg jobben som frilans er heilt topp.

Utanom familie og arbeid er trening og venner det viktigaste i livet mitt. Og jammen har begge deler vist seg å smile. Eg har fått mange nye bekjentskap som eg set enormt pris på. Herlige venninner som likar å trene og er sosiale. Sjølv om tida ikkje strekk til like mykje som eg skulle ynskje, veit eg at venninnene mine er der og det kjennes godt.

Treninga starta trått etter fødselen på julafta i fjor. Den enda trått før fødselen i tillegg, så det var temmeleg tøft å begynne på att forrige vinter. Kroppen og bekkenet var overhode ikkje i sine "fulle fem", så eg kjende lite framgang før på vårparten. Då løsna det meste seg, og etter den tid har eg klart å trene jamt og trutt med god kvalitet uten nevneverdige avbrekk. Det har ført til ein godkjent form så langt, noko eg har tenkt å halde ved like ( og helst forbetre). 

2018 blir eit bra år. Det kjenner eg på meg. Planane er mange, og eg gler meg til å ta fatt. Ynskjer alle mine lesarar eit fantastisk GODT NYTTÅR, og håpar dokke vil fortsette å følgje bloggen min.

Springerinneklem

 

 

 

 

Min renndebut

No har dama gått sin skirenndebut; oh my god, det var spennande og moro.


Foto: Finn Olsen

Kva skal eg sei; eg var lettare nervøs der eg stod i ullundertøyet og ein tynn skidress med startnummer 431 på startstreken...Kuldegradene sa -15 og dama fraus både her og der. Det var likevel noko som raskt blei gløymt då startskotet gjekk kl. 12.05.

Eg plasserte meg for sikkerhetsskuld aller sist i feltet. Ante jo ikkje kva som venta. He he..

Vel, når det heile var i gang fann eg fort nokre dameryggar å henge meg på. Desse ryggane talte 4, og jammen skulle eg ikkje sleppe tak på dei. Likevel kjende eg ein viss skepsis halvveis. Bakkane var fiskebeinsbratte og melkesyra kom kjappare enn eg ynskte. Pusten pesa også temmeleg godt, og eg blei ein tanke sliten kan du sei. Heldigvis viste kilometrane at det ikkje var så uhyggeleg lenge att, så motivasjonen steig nokre hakk. Det var til god hjelp, og inn mot mål skjønte eg at dei 4 damene/jentene enda bak meg over målstreken. Det var ein god følelse. Joda, konkurranseinstinktet kan være til stades sjølv om du nærmar deg dei 40....

Det var postkort forhold på Sjusjøen i dag. Heilt fantastisk rett og slett. Eg kunne ikkje draume om ein betre renndebut og er superhappy for ha fullført og vunne klassa mi. Totalt sett blei eg nummer 21 av alle damene og det skal eg ikkje klage over.

Neste helg ventar 42 km og Budorrennet. Det blir ein hardare dag enn i dag. Phu..

Springerinneklem

P.S Skia var veldig gode. Ein god følelse når eg faktisk har fiksa dei sjølv:)

Dagen før dagen

Eg burde eigentleg jobbe no. Har ei Dagbladet sak som skal leverast over helga, men det er så vanskeleg å konsentrere seg om arbeid når dei rundt har julefri, og dei eg skal intervjue har det same. Å være frilans er ikkje det beste i feriar for å sei det slik, men eg skal ikkje klage. Set enormt stor pris på tillitten eg har i Dagbladet.

Dei siste par dagane har dreia seg om eit skirenn som skal gå for seg i morgon. Det er ikkje noko voldsomt stort skirenn og ingenting å snakke høgt om, men for ei som ikkje har hatt eit langrenns startnummer på brystet sidan 1996 er det både rart og skummelt. Eg anar overhode ikkje korleis eg skal angripe dei 23 kilometrane som ventar på Sjusjøen. Kanskje eg sprekker etter 15 km? Ja, ja det får i såfall berre skje. Eg skal uansett i mål på eit eller anna vis.

Så korleis skal ein turrenndebutant forberede seg. Vel, eg har fiksa skia. Lagt på glider, fjerna glideren, rubba smøreområdet, brent inn grunnsmurning og skal legge på dei siste laga med smurning i kveld. Skidressen ligg klar, det same gjer ullundertøyet, den nye sportstoppen, skihanskane, hua og dei nye skibrillene. Stavane og skia er også nye, for å ikkje gløyme GPS klokka og pulsmålaren som eg ikkje må gløyme å legge på lading.....eg begynner å forstå kvifor dei galne supermosjonistane brukar peng på utstyr. Det er jo sjukt moro. Må le.

Vel, i forgårs gjekk eg ein 2 mils tur på ski, i går tok eg fri og i dag har eg løpt ein roleg kort tur og avslutta med bevegelighetstrening. Beina har vore stive og stinne etter mykje trening i det siste, så det kan kanskje være greitt med litt ro dei siste dagane. Herlighet. Er det mulig å bli så skrullete. Men alt i alt gjer eg dette berre for moro, og for å få litt krydder i kvardagen. Ingen tar vel skade av litt nervar og spenning.

 

Starten går klokka 12.00 der start og mål er på Sjusjøen skistadion. Det einaste ynskje mitt er å ha gode ski og ein kropp som fungerer, og finn ei fin rytme, slik at opplevinga blir god. Blir det blytungt og eg møter smellen lenge før mål, veit eg at neste helg der distansen er dobbelt så lang, blir veldig kviafull....Det ynskjer eg å sleppe. 

Ja, ja...dokke skal få oppdatering frå ei lettare spent småbarnsmamma.:) hehe

Springerinneklem

 

Du gjer julafta heilt spesiell Erle!

Julafta er spesiell frå før, men du har toppa den maksimalt jenta mi. I dag er du 1 år Erle. Gratulerar med dagen!

Eg hugsar 1 år tilbake som om det var i går. 
Veslejulafta var roleg. Treet var for lengst pynta, vi åt pizza med heimelaga rømmedressing og kosa oss. Eg ante fred og inga fare då eg gjekk og la meg den kvelden. Du skulle jo ikkje kome før på nyttårsafta.
Der tok vi sanneleg feil, - begge to.


Like før du kom...viss du ikkje kjem til å like å gå på ski, så veit ikkje eg:)

Nokre timar over midnatt "banka du på døra" hardt og brutalt. Du skulle ikkje ligge i magen til mamma lengre. No var det på tide å skyte fart ut i livet. Mamma fekk også fart på seg, og blei henta i taxi. Den godt voksne mannen i framsetet skjønte at det ikkje var noko vits i å spare på gassen då vi begge var utolmodige. Vel, det var eit mildt ord. Her skulle det heile skje raskt. Eg var så vidt komen på sjukehuset, før du verkeleg viste krefter. Kort fortalt; -det gjekk ein time i aktiv fødsel og så låg du der i armane mine. Vesle nurket som eg hadde bært på i over 9 månadar. Eg gråt av glede og var omlag i sjokk der eg låg og såg på deg.


Lita jente med livet framfor seg.

 

 


På Balbergkampen i vår.

Du er blitt vant til litt herjing frå storebror Noah.

Mormor og du på din første solferie.

Vesle Erlemor som vi kallar deg. Du er ei sprudlande, sterk, nysgjerrig, litt utolmodig, men først og fremst ein energibunt av ein 1 åring. Du rasar rundt på golvet etter broren din, og sit sjeldan stille. Du elskar at det skjer noko, og du elskar å få masse kos.

Gratulerar nok ein gong med dagen din kjære Erle. Elskar deg over alt på jord.

-Mammaen din-

 

Samlar mil til turrennsesongen

Vel, kva skal eg sei. No er eg påmeldt til to turrenn innan dei neste to vekene: Romjulsrennet på Sjusjøen neste helg og Budorrennet helga etter. Eg har absolutt inga erfaring med å konkurrere lenger enn 15 kilometer, så det kan bli moro å sjå korleis kroppen reagerer under debuten neste laurdag. Men den som intet prøver..

Så langt i år har eg overhode ikkje trent intervall i skiløypa, men har køyrt jamnleg to intervalløkter i veka på løpande fot i heile sommar og haust. Eg håpar det kan gje ein liten gevinst, men må nok legge inn nokre lengre drag med ski på beina etterkvart tenkjer eg. Men først er det greit å finne rytmen og venne kroppen til å halde ut over lengre tid. Der har eg litt å gå på gitt.

Etter mykje jobbing med Magasinet SKIsport dei siste dagane, måtte eg rett og slett på fjellet i dag tidleg. Kroppen skreik etter noko anna enn innestengt mølletemperatur. Det enda med soloppgang på Nordseter, frisk luft og nesten ingen folk i skiløypa. Magisk, og ein real boost på morgonkvisten.

Springerinneklem

Ei endring på bloggen

Kjære lesarar!
Eg har hatt denne bloggen i 7 år. Den har handla mykje om min veg tilbake frå spiseforstyrrelsen, som blei bok i fjor.
No kjenner eg at noko må endrast her inne viss eg framleis skal fortsette å blogge. Det siste året føler eg nesten at innlegga mine har vore meir for familien heime på Vestlandet, enn for dokke lesarar. Det vil eg endre på for min eigen motivasjon, for dokke som har fulgt meg lenge og ikkje minst nye lesarar.

Som gammal mellomdistanseløper på landslaget, treningsekspert for Dagbladet, redaktør for magasinet SKIsport og som ei over gjennomsnittet aktiv sportsjente ennå, føler eg at treningssaker retta mot løping, langrenn og styrke er meir på sin plass framover. Sjølvsagt skriv eg gjerne om mine tankar rundt kroppspress etc., men fokuset blir sunne og fornuftige treningsråd og mine opp og nedturar på treningsfronten, som nyfrelst skiløper etc. Med andre ord litt kunnskap, og litt privat.

Eg veit ikkje om dette kling god i øyra dokka. Hadde vore kjekt med ei tilbakemelding.

Har mange innlegg i tankane iallfall, og det er berre å stille spørsmål enten her, på facebook eller til kriroset@gmail.com.

Springerinneklem

 

 

 

Tør eg dette då?

Startnummerskrekken har eg skrive om før, men det har gjeldt løping. Den treningsformen eg har drive med lengst. Men så kjem langrenn inn i bildet då. Med over 20 år gamle ski, seier det seg sjølv at dama ikkje har konkurrert på lenge. Sist skirenn var, viss eg ikkje hugsar feil, Junior-NM i Steinkjer i ein alder av 17 år. Det kan vel seiast å være LENGE SIDAN.

  

No har eg derimot meldt meg på Budorrennet 6.januar. Seeding til Birken. Hjelpes. Trudde ikkje eg skulle finne på noko slikt for eit par tre år sidan, men jammen det har den gode gamle interessa kome tilbake for fullt.
Det er 42 kilometer. Ja, maraton på ski. Ein distanse eg aldri har verken løpt eller gått med ski på beina. Om eg gruar meg? JA! Det kjem til å bli hardt. Eg anar ikkje kva eg går til.

I går gjekk eg tre mil på ski, og sjølv om det gjekk lettare enn den første turen i november, kjenner eg at musklane blir slitne etter 2,30 timar på ski. Ryggen verker og armane roper au.  Likevel kjenner eg at den gode løpetreninga eg har gjort i sommar og haust har hjelpt på kondisjonen, så heilt gale er det ikkje. I tillegg har min kjære far vore så hinsides snill og kjøpt nye ski i julegåve, så eg har vel eigentleg ikkje noko å klage på.

Vel, det skjer meir enn berre trening her. I går kveld var vi på julekonsert med Kurt Nilsen i Håkons Hall,- og fy søren han var flink. Har likt den stemma heilt sidan første gong eg høyrde han opne munnen, og i går fekk eg endeleg både sjå og høyre han live. Utruleg flott er vel det best beskrivne ordet eg kan kome med.

Måtte ha ein selfie med Kurten:)

Ha ein fin søndag vidare!

Springerinneklem

Annleis utanpå, men...

At ein er blitt annleis utanpå, betyr ikkje at innsida også er blitt det. Personlegheita mi har alltid vore den same, men då eg var sjuk gøymde den seg vekk.


Usunn vs. sunn: Det er blitt ein del år mellom desse to bildene, og viser stor forskjell på dattera til venstre.


I dag ser eg ikkje dårleg ut lengre. Er akkurat som alle andre, men dette var vanskeleg å takle då eg sat midt opp i det under behandling. Plutseleg var utsjånaden sunn. Ja, eg hadde det betre, men tru meg at dagane ikkje var like friske som dei kunne sjå ut. Det var månadar med gråt, sinne og frustrasjon. Endringane gjorde meg forvirra. Det eg såg i spegelen var ei anna jente, og tankane kunne dukke opp som aldri før. Er dette rett? Er dette meg? Korleis vil det ende?

Hadde eg ikkje hatt hjelpa mi to gongar i veka og medisinen, ville eg aldri klart det. Då fekk eg sett ord på at eg tenkte, og hjelp til å takle panikken som stadig dukka opp.


Ikkje den friskaste "rulleskikroppen"

Eg har kontakt med fleire som går gjennom akkurat denne prosessen, og det er mykje av dei same tankane og den same redselen som regjerer. Då kan eg ikkje sei anna enn at det er knalltøft å kjempe i denne perioden. Det er no det er vanskeleg fordi ein kjenner på endringar. Endringar i vektauke, endringar i det ein ser i spegelen, endringar på folk rundt ein osv. Det kan være nok det, - til å falle i grus, men det hjelper ingenting å falle tilbake til det gamle. Skal ein overleve denne sjukdomen og skal ein få draumen sin oppfylt om å kunne vakne om morgonen å kjenne seg fri, MÅ ein kjempe vidare.

 


Sunn kropp i bunad.

Det mest motiverande for min del var opplevinga av å få tilbake den ekte Kristin. Den Kristin som hadde energi til å være med andre, glede seg over mindre ting, ha krefter til å gjennomføre gode treningsøkter, oppleve samhaldet saman med andre og ikkje minst klare å gå på jobb, og faktisk jobbe utan å tenkje på kva eg kunne ete etter treninga når arbeidsdagen var over. Den kjensla lovde eg meg sjølv å ta med meg vidare resten av livet. Aldri legge den att i skapet og lukke att døra. No, sju år etter har eg halde lovnaden, og den står eg fast med også i framtida.

Springerinneklem

Stavanger: Ein plass i hjertet

Det er ein god del år sidan eg budde i Stavanger, men minnene frå den tida sit likevel spikra og aller best vennskapet eg fekk med Ragnhild. Ho lærte meg å utforske kjøkkenet, bli glad i å lage mat, vi skravla mykje, ho har alltid huska meg på bursdag og juletider, og vi har bevart vennskapet i 11 år, sjølv kor langt vi har budd frå kvarandre.

Som seg hør og bør blei det laga deilig mat (les andebryst, heimelaga grønn pasta og sveler) og ikkje minst en tur til sentrum. Vekke opp minnene, og kike i dei trange koslege gatene. Til slutt besøkte vi Sola stranda. Det er eit must for ei som elskar hav og strand og veit det blir LENGE til neste liknande utsikt.

 

 

Tusen takk kjære gode Ragnhild, for topp innkvartering og utmerket service.

Klem frå meg og Erle

Les mer i arkivet » Juni 2018 » Mai 2018 » April 2018
springerinne

springerinne

38, Lillehammer

Hei, eg begynte å blogge då eg fekk behandling for ein 13 år gammal spiseforstyrrelse. I dag er frisk, og er sjeleglad for at eg tok opp kampen. Det har resultert i eit fritt liv kor eg ikkje lenger er fengsla, og er blitt mamma til Noah på 3, og Erle på 1 år. Historia mi er blitt til boka Spring for livet. Den kan du kjøpe hos Norli og andre bokbutikkar. Eg jobbar i dag for Dagbladet, og er redaktør for magasina SKIsport og Friidrett. Har bakgrunn som toppidrettsutøvar i friidrett, elskar fortsatt å springe og ikkje minst gå på ski. Treffast på kriroset@gmail.com.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer