hits

- " Eg blir skada kvar gong eg aukar treningsmengda "

Heisan, det dukkar titt og ofte opp løpespørsmål på mail. Har samla tre av dei her, for det er garantert ikkje berre dei som har stilt spørsmåla som har opplevd dette.

1) Eg blir skada kvar gong eg aukar treningsmengda.

Skadar som dukkar opp att kan tyde på at kroppen ikkje har tilpassa seg treningsnivået du har lagt deg på. Hovudet vil, men ikkje kroppen. Viss dette endar med skade, og du veit kor mykje du spring i veka bør du minske antal mil med 10-20% dei neste vekene.  Kroppen må få moglegheita til å bli vant til all springinga , og det krev tålmodigheit. To til tre veker er ikkje mye når vi snakker om løping. Seks månader og opp til eit år er meir realistisk viss ynskjer å auke antal mil i veka i større grad. Skriv treningsdagbok slik at du har kontroll på kor mange mil du legg bak deg. Det kan være gull verd viss behovet for evaluering dukkar opp.



2) Når eg spring med andre blir det enten så høg fart at vi nesten konkurrerar, eller så går det altfor seint.

Velg løpekameratar etter kva økt du skal ha. Er det intervallar eller ei anna type fartsøkt vel du kameratar på ditt nivå eller litt betre. Då får du noko å bryne deg på. Dei dagane du skal springe roleg vel du kameratar som ikkje er interesserte i å presse farten opp. Då slepp du " jaget" og førebygger eventuelle skadar eller overtreningssymptom. Eit anna alternativ er å springe dei rolege turane åleine.

3) Eg kjenner meg stiv i skuldrane, og øvre del av ryggen under løpeturen.

Sit du med skrivebordet heile dagen må du rekne med at rygg og nakke seier fra, men stivheit i dette området kan også bety at du har svake musklar og spring einsidig. Tren difor styrkeøvelsar for ryggen og ikkje minst stabiliseringsøvelsar for magen. Løp raske drag opp til 100 meter der du fokuserar på løpeteknikk, og ei god holdning. Dette kan du gjere midt i langturen eller på slutten av økta. Senk skuldrane, og slapp av i ryggen når du spring.

Eg har sjølv gått i den første fella fleire gonger. Sjeldan då eg satsa sidan eg var godt gjennomtrena, men etter at eg la opp har det gått bra ei stund. Jenta har gira seg opp, talt kilometer og blitt for ivrig. Akilles og leggar har dermed fått køyrt seg meir enn nok opp gjennom, og det har enda i både operasjonar og lengre avbrekk. Ikkje å anbefale.

Ynskjer dåkke med dette nok ein fin soldag, og lytt til kroppen under trening.

Springerinneklem

 

 

 





3 kommentarer

Mari

23.07.2014 kl.23:12

Hei Kristin:) Noe jeg tenker på, men aldri får meg til å gjøre noe med, er uttøyning/bevegelighetstrening. Jeg tenker det er lurt å strekke ut etter løpetur, men enten så rekker jeg det aldri, eller så er jeg så sliten at jeg ikke orker tanken. Nå har det gått såpass langt at jeg merker stivheten begrenser meg i hverdagen, og jeg kjenner ofte at jeg har "vondt i kroppen" fordi den er så støl/har lite bevegelighet. For eksempel strever jeg med å få på meg sokkene mens jeg står på én fot om morgen.. Spørsmålet er om det er farlig med tanke på skader å være så stiv og støl, eller om det er "værst for meg" på den måten at jeg føler meg gammal og krekete? Vil løpinga bli bedre av økt bevegelighet? Jeg føler meg nemlig ikke begrensa når jeg løper.

springerinne

24.07.2014 kl.09:20

Mari: Heisan Mari! Eg kan heller ikkje skryte på meg å tøye for mykje ut. Er ganske så slapp på den biten. Er likevel så mjuk at eg går i spagaten, og det er overhode ikkje noko eg trenar på. Vi er jo alle uliike. Nokre er naturleg smidige, medan andre er stivare i kroppen. Prøv å sett av 5 minutt etter kvar løpetur og lang gåtur. Tøy dei store muskelgruppene. Framside og bakside lår, leggar, rumpe, og rygg. Dette tek ikkje lang tid, og testar du det ut i ei veke eller to vil du raskt kjenne om det har hjulpe. Viss ikkje, ville eg enten berre gitt blanke i det og ansatt sokkehjelp eller så ville eg teke ein tur til ein fysio for sjekkings av støle musklar.:)):)

Mari

30.07.2014 kl.16:56

Da skal jeg gi tøyinga et forsøk. Det er jo mye mer behagelig å kunne bevege seg uten å kjenne at det strekker på alle bauer og kanter. Tusen takk for at du svarer så grundig!

Og hjerteligst tillykke med drømmehusværet. Den ene naboen din er onkelen og tanta mi. Knis, for en liten verden.

Skriv en ny kommentar

springerinne

springerinne

39, Lillehammer

Hei, eg begynte å blogge då eg fekk behandling for ein 13 år gammal spiseforstyrrelse. I dag er frisk, og er sjeleglad for at eg tok opp kampen. Det har resultert i eit fritt liv kor eg ikkje lenger er fengsla, og er blitt mamma til Noah på 4, og Erle på 2 år. Historia mi er blitt til boka Spring for livet. Den kan du kjøpe hos Norli og andre bokbutikkar. Eg jobbar i dag for Dagbladet, og er redaktør for magasina SKIsport og Friidrett. Har bakgrunn som toppidrettsutøvar i friidrett, elskar fortsatt å springe og ikkje minst gå på ski. Treffast på kriroset@gmail.com.

Kategorier

Arkiv