Strekk eg til?
Det har gått 12 dagar sidan vesle Erle kom til verda. 12 dagar med enormt mykje glede og kos, men også nattevåke og desperate forsøk på å få sove. Nettene har med andre ord vore temmeleg lange og oppstykka. Ikkje heilt slik det var med Noah. Han lagde nesten ikkje ein lyd den første tida. Erle derimot veit å seie frå når ho ikkje er heilt fornøgd. På dagen er det annleis. Då søv ho som ein stein.
Då vi kom heim frå sjukehuset blei Noah sjuk, og følte nok det var rart med ein baby i hus. Iallfall har det virka slik på holdninga då det er kort veg frå glede til gråt. Å bli mamma til to små (og stemamma til to som er på veg inn i tenåra) har med andre ord bydd på litt av kvart. Kanskje aller mest tankar og bekymring for å ikkje strekke til eller gjere dei "rette" tinga. Og akkurat det kan være nok til å bli tussete i ein elles så hormonell kropp. Då er det godt å ha gode venner ( og mi eiga mor) som både har erfaring og nyttige råd å kome med. Det blir sett stor pris på.
Springerinneklem
Victoria Larsen
05.01.2017 kl.13:18
Lisbeth
05.01.2017 kl.14:59
Og lur deg til små power-naps når du kan! Alt takles litt bedre når man får litt søvn, -til og med hormonelle ungdommer! ;)
springerinne
08.01.2017 kl.15:00
Lena
05.01.2017 kl.23:11
springerinne
08.01.2017 kl.14:59
Kari
06.01.2017 kl.11:36
Og det er ekstra intenst i starten, for alle, både små og store, men det går også over. Og på eit eller anna tidspunkt søv alle ungane om natta og det blir tvert i mot vanskeleg å få dei opp :-)
Kos deg så mykje du kan! Dette er hardt! Og fantastisk! Og det går over!
springerinne
08.01.2017 kl.14:58
Madelen Skare Olsen
06.01.2017 kl.23:14
springerinne
08.01.2017 kl.14:57