hits

Strekk eg til?

Det har gått 12 dagar sidan vesle Erle kom til verda. 12 dagar med enormt mykje glede og kos, men også nattevåke og desperate forsøk på å få sove. Nettene har med andre ord vore temmeleg lange og oppstykka. Ikkje heilt slik det var med Noah. Han lagde nesten ikkje ein lyd den første tida. Erle derimot veit å seie frå når ho ikkje er heilt fornøgd. På dagen er det annleis. Då søv ho som ein stein. 



Då vi kom heim frå sjukehuset blei Noah sjuk, og følte nok det var rart med ein baby i hus. Iallfall har det virka slik på holdninga då det er kort veg frå glede til gråt. Å bli mamma til to små (og stemamma til to som er på veg inn i tenåra) har med andre ord bydd på litt av kvart. Kanskje aller mest tankar og bekymring for å ikkje strekke til eller gjere dei "rette" tinga. Og akkurat det kan være nok til å bli tussete i ein elles så hormonell kropp. Då er det godt å ha gode venner ( og mi eiga mor) som både har erfaring og nyttige råd å kome med. Det blir sett stor pris på.



Springerinneklem

 

9 kommentarer

Victoria Larsen

05.01.2017 kl.13:18

Så fine bilder :)

Lisbeth

05.01.2017 kl.14:59

Du strekker til og er mer enn god nok! Hverdagen og rutinene kommer til å gå seg til etterhvert. Håper du klarer å fire på kravene til deg selv, og for all del ta imot all den hjelp som måtte by seg.

Og lur deg til små power-naps når du kan! Alt takles litt bedre når man får litt søvn, -til og med hormonelle ungdommer! ;)

springerinne

08.01.2017 kl.15:00

Lisbeth: Power naps er gull verd. Vesla og eg har hatt nokre gode økter på sofaen og berre det å få ein time der hjelper ufatteleg mykje!! Søvn er superviktig!!

Lena

05.01.2017 kl.23:11

Kikker stille innom og legger igjen noen gode klemmer med de beste ønsker for året! Eg tenke nok at desse rutinene går seg til med tida- men det er nok et svare strev å føle en rekker alt og strekker til på alle plan. Eg har ikkje den minste tvil om at jobben du gjør er mærr enn god nok, Kristin.. men ta i mot all hjelp når du kan. Det er noe med å tenke at du er god nok og jobben du gjør like så.. Heie på deg heile veien! Gode klemmer

springerinne

08.01.2017 kl.14:59

Lena: Tusen takk Lena. Håpar ditt år blir godt også:) Vi har besøk av mormor og morfar no og nyter det å få litt extra hjelp:):):) Klemmer

Kari

06.01.2017 kl.11:36

For meg var det viktigasta å heile tida prøve å hugse på: "Det går over!" Med den første jenta mi holdt eg på å bli desperat - "Når skal eg få sove!!??", med den andre kjente eg meg heilt trygg på at både det eine og det andre kom til å gå over, og da kunne eg til å med (i alle fall innimellom...) klare å kose meg med dei heilt rolege nattestundene berre eg og babyen hadde.

Og det er ekstra intenst i starten, for alle, både små og store, men det går også over. Og på eit eller anna tidspunkt søv alle ungane om natta og det blir tvert i mot vanskeleg å få dei opp :-)

Kos deg så mykje du kan! Dette er hardt! Og fantastisk! Og det går over!

springerinne

08.01.2017 kl.14:58

Kari: Ja, den desperasjonen kjenner eg på, men det har kome seg siste veka. Og eg er tryggare med Erle enn eg var med Noah. Det er godt å ha litt erfaring:)

Madelen Skare Olsen

06.01.2017 kl.23:14

Ja, det gjør du! Du er en fantastisk mamma, kone, datter og venninne - og også inspirasjon!

springerinne

08.01.2017 kl.14:57

Madelen Skare Olsen: Tusen takk kjære deg Madelen. Det var varme ord å få:)

Skriv en ny kommentar

springerinne

springerinne

38, Lillehammer

Hei, eg begynte å blogge då eg fekk behandling for ein 13 år gammal spiseforstyrrelse. I dag er frisk, og er sjeleglad for at eg tok opp kampen. Det har resultert i eit fritt liv kor eg ikkje lenger er fengsla, og er blitt mamma til Noah på 3, og Erle på 1 år. Historia mi er blitt til boka Spring for livet. Den kan du kjøpe hos Norli og andre bokbutikkar. Eg jobbar i dag for Dagbladet, og er redaktør for magasina SKIsport og Friidrett. Har bakgrunn som toppidrettsutøvar i friidrett, elskar fortsatt å springe og ikkje minst gå på ski. Treffast på kriroset@gmail.com.

Kategorier

Arkiv